På hesteanlegg rundt om varierer størrelse og form på paddockene, men er man bevist på hvordan form og størrelse påvirker hva hestene får ut av tiden de står i dem? Stallmestern har undersøkt dette nærmere.

Hestemøkk er for mange en stor utfordring både økonomisk og i forhold til hva man faktisk skal gjøre med den. Travtrener Alf Stordal tenkte at den varmen som er i komposten burde kunne brukes. Løsningen var et system der varmen utvinnes og brukes til oppvarming av rom inne og betongplattingen utenfor inngangen.

Skal man arrangere ett sprangstevne må man ha et egnet utstyr som kan oppfylle hensikten med en sprangkonkurranse. Får å få til det, bør man ha mer enn bare stativer og bommer.

Hestene skal ha ett godt inneklima og utskiftning av luft er derfor essensielt for å få vekk gasser, støv, fukt og annen forurenset luft. For å få til det må det være god sirkulasjon alle steder i stallen. Hvordan kan man så vite om det er god sirkulasjon?

En ridebane som støver gjør det fordi den er for tørr og har for mye små korn. Hvilken rolle har støvet og hva er egentlig støv? Kan man ikke bare vanne så er problemet løst?

Forurensning av gummigranulat fra kunstgressbaner har vært mye omtalt i media. Har ridebaner med gummi samme utfordringer eller er det forskjeller på gummien og hva kan man gjøre?

Slitasje og skader på betonggulv kan man ofte se i eldre staller. Blir skadene for store kan det føre til at bygget ikke kan brukes mer uten rehabilitering. Man kan derimot stoppe eller forhindre skader med enkle grep.

De fleste dyr ønsker å ruller seg i gjørme eller sand. Hester har det på samme måte, men mange har ikke egnede rullegroper tilgjengelig. Gjør derfor hesten din en tjeneste og lage en rullegrop.

Hestemøkk er en utfordring for de fleste som driver med hest. Ofte blir møkka liggende i en stor haug og blir kun en stor utgift. Har man derimot mulighet kan man kompostere møkka på en god og enkel måte ved bruk av en rankevender og en gammal rundball.

Bygger man en ny stall, kan det være en god løsning å lage bokser med egne paddocker rett utenfor. Dette kan spare arbeidskraft ved foring og ved utslipp og inntak. Steder som har en slik løsning i dag, sier de er godt fornøyde.

På sprangstevner ser man oftere enn før at det brukes elektronisk tidtakingsutstyr. Dette gir deltagerne en mer korrekt tid og dermed riktigere resultat. Samtidig er det mer spennende for publikum når de kan følge med på tidene. Hans Christian Glittenberg er mannen bak systemene som brukes.

Hestemøkk kan man lagre midlertidig rett på bakken. Det er derimot mange fordeler ved å ha en støpt betongplatting med tre kanter, til den midlertidig lagring av hestemøkka.

Hva er egentlig impregnert materiale? Hvordan lages dette og er det noen forskjeller i impregneringen? Hva er kravet til gjerdestolper?

Mange har nok opplevd å se at den oppsatte dressurrailen ikke er blitt kvadratisk. Hvordan gjør man det rett og hva er det ellers man bør tenke på for å få en korrekt dressurbane. Hva er reglene og hvordan kan man pynte banen?

Flere steder i landet står det noe som tilsynelatende ser ut som en vanlig stallboks. En grå metallkasse som henger på veggen utenfor avslører derimot at det er noe mer med denne stallboksen. Den har nemlig et vibrerende gulv.

Banen må harves sier en rytter på stallen. En annen sier at banen må sloddes. Forvirring over hva som er hva, og når man skal gjøre hva, er stor. Slodding og harving er nemlig to forskjellige ting og brukes til forskjellige tider og ettersom hvilken type ridebane man har.

Det har levd mennesker i Norge siden istiden og alle har lagt fra seg spor i bakken. Når man skal bygge stall, ridehall eller ridebane, så kan det hende man må undersøke grunnen nærmere før man får lov til å bygge. Er det registrert funn i området kan det bli påkrevd at man graver prøvegrøfter.

Beitetiden nærmer seg og da bør områdene sjekkes for giftige planter. En av dem er gullregn. Dette er en hageplante som ikke skulle spre seg, men det har man flere eksempler på at den har gjort.

Nå kan hestemøkk bli gjort om til biopellets. Morten Aasen står bak anlegget som i disse dager har startet opp produksjonen på Gardermoen.

Hester skal ha tilgang til vann også om vinteren. I det Norske klimaet er kulde derimot en stor fiende i den sammenheng. Man kan løse problemet med strøm, men nå kan man også benytte frostfri vannautomat uten strøm.

Hakking av is i et frossent vannkar en mørk morgen i januar, er ikke det som gir den gode start på dagen. Stallmestern har tidligere skrevet om forskjellige løsninger for å unngå dette, men her er en samlet oversikt.

Vantet i et ridehus får ofte en hard medfart av traktor som bearbeider banen, av hestene selv eller fuktskader over tid. Det koster litt ekstra, men en løsning kan være å gjøre det så solid, at det holder like lenge som ridehallen selv.