De fleste som har hest i Norge betaler for å ha den oppstallet og har da en kontrakt som forteller hva som er inkludert. Det er derimot tolkningsutfordringer rundt kvaliteten på det som er inkludert. Det være seg kvalitet på grovfôr, kvalitet på ridebanebunnen, underlag i paddocker og andre ting som går på kvalitet.

Hønsehirse er et av de mest uønskede ugressene i verden. Ugresset finnes oftest i korn, poteter og grønnsaker, men kan forekommer i eng og beiter. I tørkeperioder klarer hønsehirsen seg godt. Hestemøkk er med på å spre ugresset.

Man skulle tro at det å produsere gress er en enkel sak, men det ligger mye arbeid bak et godt resultat og man er også væravhengig i forhold til hvor mye man får ut av et jordet. Det er grunnene til at grovfôr blir en betydelig kostand ved å ha en hest.

Det er sommer og alt gror. Det gjør også parasitter som gror og utvikler seg i hestemøkka. Tar du arbeidet med å møkke vil hesten få mindre plager utvendig som innvendig, og du får mer spisbart gress til hestene. Det er mao bare gevinst ved å møkke.

Hvor mange ganger har du ikke dradd fra stallen med stallklær og luktet hest. Har du tenkt på at mennesker som har allergi mot på hest eller høy kan reagere? Forskning bekrefter at du kan plage andre.

Norge gror igjen og det gjelder ikke minst kantene på jorder og beiter. Gevinsten man får ved å rydde, er både større område, mer lys på jorda, som igjen gir bedre kvalitet, og det estetiske blir finere for oss mennesker. Våren er en fin ryddetid.

De fleste bedrifter er avhengig av at kundene er fornøyde slik at de kommer igjen og at firmaet utad har et godt omdømme. Firmaene er prisgitt de ansatte, men hva med et hesteanlegg? er det like enkelt der?

Hvert tredje år må hestehengere som ikke brukes i næring til kontroll hos Statens vegvesen. De rapporterer videre til Mattilsynet som sitter med den formelle godkjenningen.