Sunday, Dec 08th

Sist oppdatert:11:00:00 PM GMT

Du er her: Nyheter Offentlige Norge Dyrehelseforeskriften – hvordan påvirker den ditt hestehold
Banner
Banner
Banner
Banner

Dyrehelseforeskriften – hvordan påvirker den ditt hestehold

2017 06 13 12.45.08I 2018 kom den nye Dyrehelseforskriften som bla skal sikre god dyrehelse. Den gjelder derimot ikke for generelt hestehold, med unntak for de som har flere type dyr, arrangerer åpen gård, konkurranser, etc. Bør den gjelde eller følges av alle som holder hest?

De siste årene har det vært flere runder med salmonella, EHV-1 og andre smittsomme sykdommer. Dette påvirker både hesten, hesteholdet, aktiviteten med hest, økonomien, omdømmet, mm. I tiden som kommer regner man ikke med at det blir mindre reisevirksomhet og import, slik at smittepresset ikke blir redusert.

For dyrehold som er rettet mot matproduksjon er det ekstra viktig at man har en frisk dyrebestand, der man bruker minst mulig antibiotika og andre medisiner. Det er bla bakgrunnen for at Landbruks- og Matdepartementet kom med ny dyrehelseforskrift i 2018.

Forskriften skal bidra til å fremme god dyrehelse, folkehelse og dyrevelferd, ved å regulere hvordan sykdommer skal forebygges, kontrolleres, begrenses og utryddes.

IMG 20190223 154255Dyrehelseforskriften gjelder for dyrehold og for stevner

Forskriften gjelder for dyrehold, men ikke for hestehold. Mattilsynet oppfordrer derimot til at også hesteholdere følger dyrehelseforskriften. Dette for at alle bidrar til at sykdommer forebygges og begrenses.

Det fins derimot noen unntak rundt hest. Det er om du har flere ulike dyr på gården og mottar produksjonstilskudd. I slike tilfeller vil hele dyreholdet medregnes og dyrehelseforskriften gjelder.

Et annet sted forskriften gjelder er for stevnearrangører. Der gjelder §10, om at man skal melde fra til Mattilsynet og beskrive planlagte tiltak for å hindre smitteoverføring. Kommer det hester fra flere staller regnes det som en dyreansamling, men forskriften gjelder allikevel ikke for små lokale treningssamlinger der et fåtall hester fra staller i et mindre geografisk område samles, over kortere tid.

Eksempler på slike tiltak er beskrevet i Regler og anbefalinger ved stevner og andre dyreansamlinger. Les dem ved å klikke her

Skjema som skal sendes inn kan fås ved å klikke her       

Smittsomme sykdommer er et vanskelig tema

De aller fleste som staller opp hester har en viss anelse over hva som fins av smitte og sykdommer. For mange er derimot sykdommer sjeldent i stallen og informasjon og kunnskap så omfattende at man blir litt rådløs.

Det fins salmonella, kverke, EHV-1, influensa, stafylokokk-bakterier, andre bakterier og virus, orm, osv. Det er dråpesmitte og luftbåren smitte. Noe smitte blir i møkka over tid mens andre ting forsvinner raskt.

Smitte kan sitte i krybben, det kan smitte mellom hester, via mennesker, utstyr, osv. I tillegg kan hester være smittet uten at det slår ut.

Det er så mange faktorer og ikke alltid lett for menig mann å vite hva som er hva.

IMG 20190403 092914Mattilsynet har sortert sykdommer inn i A, B og C sykdommer. Dette er derimot i forhold til hvor alvorlige de er ut fra folkehelse.

Kategori A fordi mennesker kan bli smittet og skape problemer i husdyrbestanden. EHV-1 er for eksempel en C kategori da den ikke er så farlig for mennesker. Hvilke sykdommer som er i hvilken kategori kan du se ved å klikke her

Krav om kunnskap i dyrehelseforskriften

Det at sykdomstyper, smittespredning, mm er et så vanskelig tema, har gjort at det er blitt krav i den nye dyrehelseforskriften, om at man må ha kunnskap om dyrehelse i form av godkjent kurs før 1/1-2020. Dette gjelder derimot ikke for rene hestehold, men burde kanskje vært et kurs for alle.

Krav til kompetanse er som følger:

-         Man må ha kunnskap om sykdommer hos dyr og som kan overføres til mennesker.

-         Kunnskap om forebyggende mot smitteoverføring og resistensutvikling.

-         bottekottKunnskap om sammenhengen mellom dyrehelse, dyrevelferd og folkehelse.

I tillegg må man ved å følge forskriften ha følgende på plass.

-         Man må ha en smittevernplan for dyreholdet som inkluderer rutiner

-         Man må følge hygienekravene i forskriften

-         Det må meldes fra til Mattilsynet ved åpen gård, stevner og andre arrangementer

-         Det er krav om vaksinasjon og ikke vaksinering

-         Man skal ha helseopplysninger om dyrene

-         Regler for transport av dyrene må følges

-         Det er konkrete tiltak ved A, B, C sykdommer

Da dette er et omfattende tema vil Mattilsynet komme med en veileder våren 2019.

Mattilsynets anbefalinger om smittevern

Dersom man har ett rent hestehold og forskriften ikke gjelder, men ønsker å gjøre noen tiltak for å sikre driften, hestene, omdømme, egen helse, mm har Mattilsynet laget følgende råd.

  • Lag enkle hygienerutiner i stallen. Vask hender i lunkent vann med såpe før og etter stell av hesten, spesielt mellom håndtering av ulike hester. Håndsprit kan brukes som et alternativ, men fungerer dårlig på tilgrisede hender.
  • Bytt til rent skotøy og rene klær dersom du beveger deg mellom ulike staller.
  • Unngå unødvendig persontrafikk inn og ut av stallen. Informer besøkende om hygienerutiner.
  • Bruk eget utstyr til egen hest. Dersom utstyr må lånes, sørg for å vaske og desinfisere det før du bruker det på din hest.
  • Rengjør hestehengeren etter bruk. Vær ekstra nøye med rengjøringen dersom hengeren brukes av ulike hester.
  • Nye hester på stallen bør holdes isolert de første 14 dagene.
  • Unngå å la hester dele vannkilder. Ikke dypp vannslangen i drikkekar eller bøtte.
  • Unngå å bruke samme tube med oral medisin til flere hester.
  • Bekjemp skadedyr som mus og rotter. Oppbevar kraftfôr utilgjengelig for skadedyr og fugler i den grad det lar seg gjøre.
  • Kun friske hester skal på stevner. Hesten skal være feberfri, den skal ikke ha diaré, neseutflod eller andre tegn på sykdom.

For å lese hele klikk her

20161117 145134Andre gode råd i forhold til nybygg, renovering og drift

Ved nybygg og renovering av staller bør man ha fokus på noen ting som kan gjøre hverdagen enklere i forhold til smittevern. Det ene er materialvalg. Noen materialer er lettere å holde rene enn andre. En annen ting er å unngå å få kriker og kroker i stallen der møkk og bakterier kan bli liggende.

Ventilasjon er et veldig viktig å tenke på. Luft fra hestene bør ha kort vei ut av bygget. Dette kan løses for eksempel ved å ha flere soner i stallen med flere vifter.

Skal man bygge ny stall til mange hester er det bedre med flere mindre stallavdelinger enn å ha en stor i forhold til å redusere smittefaren. Dette bør man derimot vurdere opp mot logistikk og daglig drift. Blir driften av stallen så dyr at man ikke får økonomien til å gå rundt, så hjelper det lite om hestene er friske. Man må da se på andre tiltak.

Når det gjelder drift generelt, så lag skriftlige regler for hestefolket. Det kan for eksempel være når på døgnet man koster stallen, unngår at man låner naboboksen mens man møkker, viktigheten av å møkke ute, bruk av utstyr på flere hester, løse hunder, osv.

Hesteholderen må ellers huske på at alle som arbeider og er i stallen, kjenner og følger smittevernplanen om man lager en slik. Den må oppdateres årlig og dersom forskriften gjelder dyreholdet så skal den legges fram når Mattilsynet ber om det.

 

Les hele dyrehelseforskriften ved å klikke her