Tuesday, Dec 11th

Sist oppdatert:09:51:09 AM GMT

Du er her: Drift av anlegg Daglige rutiner Produksjon av grovfôr og pris
Banner
Banner
Banner
Banner

Produksjon av grovfôr og pris

2017 07 05 15.42.55Man skulle tro at det å produsere gress er en enkel sak, men det ligger mye arbeid bak et godt resultat og man er også væravhengig i forhold til hvor mye man får ut av et jordet. Det er grunnene til at grovfôr blir en betydelig kostand ved å ha en hest.

En hest spiser flere tonn med høy i løpet av et år. Når man vet at det er langt over hundre tusen hester i Norge så er det et stort antall tonn med grovfôr som spises opp i løpet av et år.

Et strå veier ikke mye så det trengs mange strå for å få de mengdene som trengs. Det er i tillegg viktig med rett type strå og at det inneholder nok næring. For å få til dette må man ha gode planer, mange redskaper, midler til gjødsel og frø, i tillegg til at man må legge ned mange arbeidstimer. Det er mao en lang prosess og mye arbeid før grovfôret er klar for å bli spist opp av hestene.

003Planlegging av produksjonen er første steg til ferdig grovfôr

Først skal bonden lage en plan for jordene, der alt som er tenkt og utført i løpet av året blir dokumentert. Dette er et krav som må gjøres, dersom bonden får produksjonsstøtte fra det offentlige. Planen er i tillegg til dokumentasjonen et godt redskap for å få en best mulig produksjon over tid. Planen inneholder oversikt over gjødslingsmengder og typer, plan for omlegging med såing, valg av frøsorter, evt bruk av sprøytemidler, osv.

For å kunne lage en plan er det å vite kvaliteten i jorda viktig. Dette finner man ut ved å ta jordprøver. Disse sendes inn til analyse. Tilbake får man en oversikt over nitrogen, fosfor, kalium, PH, jordarter, leirinnhold, med mer.

Ut fra dette kan man tilpasse gjødslingen og andre tiltak for å forbedre jorda.

2016 09 05 11.13.36«Legge om et jordet»

Et jordet der man dyrker gress blir gammelt med årene. Det ser man ved at det gir dårligere avling etter som årene går og inneholder mye ugress. Det kommer til ett punkt da man må pløye opp og så til på nytt. Skal man gjøre dette uten sprøytemidler må man pløye og harve mange ganger til ugresset har dødd. Sprøyting gir en mer effektiv fjerning av ugresset. Det kan derimot hende det er behov for en runde til med sprøyting etter at gresset har kommet opp. Da sprøyter man med et selektivt middel som ikke tar gresset men ugress. Dette er fordi det kan ligge igjen ugressfrø i bakken som spirer etter at man har sådd.

Etter pløying skal det både harves, sloddes, sås, tromles før det får stå i fred til gresset kommer opp.

2016 09 06 13.03.37 2016 09 06 16.05.58 2015 05 15 10.05.39

Valg av gresstype er viktig. En viktig faktor for å bestemme gresstype, er hvor i landet man produserer og om man skal ha rundball eller tørket høy. Noen arter tørker saktere enn andre og kan derfor gir utfordringer for eksempel ved å tørke gresset på jordet, før det pakkes i små firkantballer. Generelt bruker man gjerne flere sorter gress, men mest timotei til hest. Andre sorter er for eksempel Raigras og Engsvingel. Det forskes også på krysninger mellom de sistnevnte for å få frem mer hardfør grasstype.

På våren og etter første slåtten (evt. andre om man bor ett sted der man klarer tre slåtter), gjødsler man ut fra behov. Hvor mye man gjødsler er en del av planleggingen ut fra jordprøven.

2017 11 07 15.03.15Valg av lagringsmetode

Når gresset er klart til å høstes er valg av metode for lagring avgjørende for arbeidet. Skal man tørke på jordet bruker man gjerne opp til fem dager fra det slås til det pakkes. Da trenger man sol alle de dagene for å få ett helt tørt høy. Er det ikke tørt nok når det blir pakket så kommer det fort mugg i høyet og da blir det ubrukelig. Fuktig høy kan også få varmegang og bli selvantennelig.

Har man høytørke kan det tas inn selv om det er litt fuktig og skal det i rundballer/firkantballer så skal det være halvtørt når det pakkes. Pakkes det for tørt kan man risikere å få tørr mugg. Blir det for vått har man ofte en «isball» som man skal fore med på vinteren.

Høsting

Først slås det med slåmaskin som er stilt inn slik at det står igjen noen cm av gresstråene. Dette er fordi gresset da blir ligger over bakken og luft kan dermed komme til under høyet og tørke det både under og over. En annen viktig faktor er at man ikke får med jord inn i høyet når det skal pakkes.

Etter at gresset er slått, må det vendes så det får tørket godt. Man vender høyet når morgenduggen har forsvunnet og om tørken er god så kan det gjøres en gang til senere på dagen. Når det skal pakkes må det først samles og legges i ranker. Jo flere ganger man vender og tilslutt ranker, jo mer «mister» man av høyet. Det knekker til mindre og mindre biter som ikke blir med i pakkingen. Jo flere ganger man vender på det, jo mindre får man inn i hus.

2017 07 06 14.14.08 20180608 124132 2014 06 17 17.32.01

Skal man ha det i små firkantballer som veier rundt 15-18 kg blir de pakket på jordet, før de blir transportert inn til låven, der det stables. Dette er et arbeid som krever mange mennesker og en høyball kan bli løftet opp til 3-4 ganger før den er stablet. Rundballer/firkantballer på tre til seks hundre kg, håndteres derimot maskinelt.

2018 07 11 17.10.00 2013 09 09 19.10.22 rundballer

Høyprøve

Når høyet skal gis til hestene bør man vite hvor mye næring det er i høyet. Høy fra førsteslåtten inneholder ofte mer sukker enn andre slåtten, men høy fra andre slåtten inneholder ofte mer fiber enn første slåtten. En annen faktor er også om været har gjort at gresset har blitt stått så lenge at det frøer seg.

Næringsinnholdet kan i tillegg variere stort mellom jordet til jordet, i forhold til om det er mange år siden jordet ble lagt om, ugress, mangel på eller tilskudd av gjødsel, samt type gress.

For å finne eksakt hva høyet inneholder kan man sende inn prøve av høyet til analyse. Da får man oversikt over alt høyet inneholder og man kan da tilpasse kraftfôret.

2018 07 13 12.06.09Prising av høy

Legger man sammen alle timene bonden har brukt fra planlegging, jordprøvetakning, pløying, harving, såing, tromling, gjødsling, kutting, vending, ranking, pakking, lagring, høyprøve, osv., så er det ganske mange timers arbeid. I tillegg kommer utgifter til vareinnkjøp, innkjøp av redskaper, drivstoff til traktor, forprøver, osv. Dette danner grunnprisen.

En siste faktor er hvor mange tonn man får av jordene. En tørkesommer eller en alt for våt ettersommer, kan gi ned til halvparten av normal produksjon, men utgiftene er de samme. Prisen på høy kan dermed stige mye pr kg.