Tuesday, Oct 16th

Sist oppdatert:01:52:15 PM GMT

Du er her: Nyheter Offentlige Norge Kan få følger for hesteholdet
Banner
Banner
Banner
Banner

Kan få følger for hesteholdet

mokkaplatting ovrevollEndrede krav i gjødselvareforskriften kan påvirke antall hester man kan ha oppstallet på et sted, lengden på komposteringen og kan gi ekstra kostnader for drifter. Gjødsel fra hest og andre dyr er nemlig en utfordring for miljøet og blir ofte dårlig utnyttet. Dette ønsker Landbruks- og matdepartementet i samråd med Klima- og miljødepartementet å gjøre noe med.

All husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel reguleres i forskrift om gjødselvare av organisk opphav. Denne er under revidering og det er flere grunner til at dette skjer. Man ser bla at resursene ikke benyttes godt nok og det er for mye utslipp til luft og vann.

På jorder der gjødsel spres blir ikke nitrogen og fosfor i husdyrgjødsla utnyttet godt nok og mange bruker kunstgjødsel i tillegg. Følgende er at det blir for mye fosfor som dermed kommer ut i elver og vann. Nitrogen er mer flyktig og bør også behandles riktigere enn mange steder i dag. En bedre planlegging og krav enn det man har i dag, vil kunne gi jorda mer riktig næringstilskudd og miljøet blir dermed mindre skadelidende.

Det er Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet som jobber med ny forskrift om organisk gjødsel. De ser på spredeareal, tidspunkt for spredning, lagringskapasitet, tiltak for å redusere utslipp og type spredemetoder.

Direktoratene ønsker i tillegg at forskriften deles opp i to. En gjødselvareforskrift og en gjødselbruksforskrift.

mokk2Hva har dette å si for hestehold?

Hestegjødsel er for de fleste som driver med hest en arbeidskrevende og kostbar affære.

Rene hestesentre uten egne jorder, har som regel en leveringsavtale med en gård eller et firma som kan videreforedle gjødslet. Gårder som tar imot gjødsel, kan med de nye forskriftene få utfordringer med mengden de mottar.

Gårder som håndterer gjødslet selv eller har skriftlig avtaler med nabo gårder for levering av hestegjødeselet, kan få utfordringer med antall dyr på gården. Har man derimot ponnier eller unghester kan dette virke motsatt og man kan ha flere dyr.

Spredeareal kan gi følger for hesteholdet

Kravet til spredeareal er i dag 4 daa pr gjødseldyrenhet. Det vil enkelt si 2 hester pr 4 daa. Om disse hestene er føll, unghester eller ponnier spiller ingen rolle i de gamle forskriftene. I de nye forskriftene differensieres dette.

Forslaget som nå ligger ute på høring gir en fosformengden (P) på 3kg pr daa, tilsvarer 5 daa dyrket mark på gjødseldyrenhet. For innmarksbeite vil summen være 2,5 kg (P) pr daa, som tilsvarer 6 daa pr gjødseldyrenhet.

Bruker man kunstgjødsel i tillegg blir maksverdien 3,5 kg fosfor(P) pr daa og 35 kg nitrogenmengde pr daa.

I tillegg differensieres antall hester. For hester under 3 år og ponnier kan man ha 3 hester pr gjødseldyrenhet, men kun 2 hester over 3 år pr gjødseldyrenhet.

hester pa beite 3Følgende blir at der man før kunne ha 2 hester på 4 daa. Må man nå ha 5 daa fulldyrket og overflatedyrket areal. Beregner man innmarksbeite er kravet nå hele 6 daa for 2 hester. Har man derimot ponnier eller unghester under 3 år kan man ha 3 dyr istedenfor 2.

Har man ikke store nok arealer kan alternativet være at nabogårder tar over gjødslet om den gården har kapasitet nok. Alternativt må man enten redusere antall dyr eller man må levere gjødsla til andre mottak, noe som kan gi en større kostand.

Ut over arealberegningen er det flere punkter i forskriften rundt hva som kan regnes som godkjent spredearealer og om gjødsling etter behov. De som sprer hestegjødsel skal ha en gjødslingsplan.

Sprede metode og mengder som kan spres, er områder som også ses på, da det er viktig at man ikke gjødsler mer enn det vekstene kan ta opp. Det er også viktig at man ikke bruker arealene som et sted å bli kvitt gjødsla.

Sprede tidspunkt

Tidspunkt for spredning er viktig for at plantevekstene skal ta opp næringen. Det vurderes derfor nye tidspunkter, slik at spredning skjer før høsting eller at det pliktes å så til etter gjødsling. Fristene vurderes derfor til at det gjødsel kun kan spres mellom 1.mars og 1.september. For høstkorn eller andre vekster som skal etablere plantevekst før innvintring er fristen 15. september.

ranker med venderLagringskapasitet og lagringsperiode - en fin oppklaring

Organisk gjødselvare med mer enn 25 prosent tørrstoff slik som hestegjødsel er, kan som tidligere lagres rett på bakken. Teksten videre er endret noe. Det står bla at lagringen skal skje der det er god infiltrasjon og i trygg avstand fra vannforekomster.

Hestegjødsel skal lagres slik at det skjermes mot overvann og myndighetene kan stille krav om skjerming mot nedbør eller annen plassering for å begrense avrenning.

Det står videre at maks lengden for lagring er 3 år, for hestegjødsel som komposteres anaerob. Dette er en oppklaring i forhold til antall år, da kommuner rundt om i landet opererer med forskjellig tidslengder.

 

Les Landbruksdirektoratets artikkel «Forslag til nye forskrifter levert: Gjødsel – større ressurs, mindre ulempe» her

Ler forslagene til gjødselvareforskrift her

Les forslaget til gjødselbrukforskriften her